Fy fasan så mye vilt!

"Snøen har smeltet, og Håkan har talt over 20 fasanhaner på området, det er bare å komme"

AV STEIN LEIDAL OG MARIANNE RØHME (tekst)
ANCI NIKLASSON (foto)

Dette var hovedinnholdet i telefonsamtalen med Anci Niklasson på kvelden tirsdag 23. januar og dermed var det avgjort. Løselig prat om å reise til Öland i januar for å jakte fasan i slutten av jaktperioden ble prompte omgjort til realitet. Stein hadde fri denne uken, og Mariannes arbeidsgiver innså fort at en fridag måtte innvilges. Vi har vært på Öland fire ganger tidligere på treningssamlinger, men dette er første gangen på jakt med Scuba-folket. Altså: Hagla ble pusset, bilen pakket, og tidlig på formiddagen fredag var vi på veien. Ti timer senere ankom vi Köpingsvik (å kjøre Syd-Sverige på skrå-tvers er ikke det mest spennende!) og fullt traktement ventet.

Helt vilt
To ting slår deg første gang du kommer til Öland med fuglehund: terrenget er flatt, og det finnes masse vilt. Landskapet minner vel mest av alt om det en finner på Jæren her i landet, enorme beitemarker, brukket opp av diker, små skogteiger og krattområder. Øya er dessuten lang og smal, det er aldri langt til sjøen. Eldgamle vindmøller og skifergjerder samt Borgholms enorme slottsruin krydrer synsinntrykket. Dette er optimale biotoper for ville bestander av fasan og rapphøns, og virkelig en ny opplevelse for skogs- og fjelljegere fra Jessheim.

SPENDT: Stein Leidal (f.v), Marianne Røhme og Ida skuer ut over de Ölandske jaktmarker.

Endelig..
Endelig kommer lørdagen, og vi setter kursen litt lenger nord på øya, til områder hvor Anci og Nicke Niklasson har hatt småviltjakt i lang tid. I tillegg har de "skyddsjakt", skadedyrfelling av kanin, hare, rev m.m. andre steder, samt rådyr og elg mer sentralt på Öland. Dessuten er det jo andejakt langs det meste av kysten, og så er det jo rypejakt to til tre uker hver høst i Nord-Sverige, gås i Skåne og beverjakt i Småland på vårparten. Her er faktisk jakt nærmest en året-rundt aktivitet, og det bidrar nok til å forklare hundenes prestasjoner på prøver.
Endelig er vi på jakt igjen - et par måneder etter de siste regnvåte turene etter skogsfugl i Hurdal. I dag er det seks til åtte varmegrader, lett skydekke og perfekt vind. Ida og Babben slippes først, og vi får nesten hakeslepp av det vi nå får oppleve, en fart og størrelse på søket vi bare har drømt om, og så begynner Ida attpåtil med det såkalte "vinnersøket", 90 grader ut til høyre, 200 - 300 meter ut langs kanten, for så å vende fint opp i vinden, og gjenta mot høyre. JIPPI! Marianne og jeg ser på hverandre; jammen har "kreket" utviklet seg, spesielt siden rypejakta i september.

STAND: Ida har funnet fasan i krattet.

Dagen går, hundene bytter på å gå i par. Søket varierer selvsagt en del, men intensiteten opprettholdes. Dette skyldes sikkert at det er så tett mellom fuglekontaktene. Et par ganger går de i los etter hare, men heldigvis lar de seg stoppe ganske raskt. Spesielt ved ett tilfelle, da haren kom ut midt i mellom Nicke og Stein, fikk vi stoppet Ida meget kontant. Lærerikt, håper vi!
I løpet av dagen har Ida fast stand på fasan i tornekratt flere ganger, har reist fint et par ganger, og viser at hun begynner å forstå at hun ikke skal gå etter. Ramping har vi ikke sett, men ved en anledning var hun uheldig/uerfaren og kom brått på et kull rapphøns som ble støkket.

"Man eter hva man jagar"
Til middag trår Nicke til med sin egenkomponerte fasan og rapphøns gryte med morkler og kantareller. - Man eter vel hva man jagar, sier Nicke.
Sausen er fyldig av fløte og creme fraiche, og retten akkompagneres av en nydelig spansk rødvin. Visst kan man fange god mat i EU!
Dagen evalueres og neste dag planlegges. Vertskapet gjør virkelig alt hva de kan for at helga skal bli effektiv for "matte", "husse" og ivrige Ida.

Fasan skyr naken bak
Vi har mange timer i bilen foran oss, men det blir selvsagt tid til en formiddagsøkt på søndag. Været er det samme, og opplevelsene kommer i reprise. Alt bortsett fra en god jaktlig prestasjon av Marianne. Mens hun trer av på naturens vegne reiser hun en vettskremt fasan. Marianne ble sittende, og gikk ikke etter den meget sjokkerte hanen!
Vi er kjempefornøyde. Vi har ikke felt vilt, men det skal jo være perfekt før det smeller. Ved en anledning kunne Stein ha skutt, men da var det dessverre folk i veien.

SLITEN: Etter to dager i felten har en lov til å være sliten.